Geelmuyden.Kiese

TANKER

FINANSJOURNALISTER: WHO CARES?
24.06.2009

Av alle journalistgrupper er finansjournalistene sannsynligvis de med minst betydning i samfunnet. Ikke har de makt over aksjekursen, samtidig som internett har overtatt som den viktigste informasjonskilden for investorer flest. Hvorfor bry seg om dem da?

Det er en marginal sammenheng mellom medieoppslag og kursutvikling, slår NHH-forsker Rina Ray fast. Sammen med tre internasjonale forskerkolleger, konkluderer hun med at internettboblen på begynnelsen av 2000-tallet ikke kunne lastes media. Gjennom totalt 171 488 nyhetsartikler fra tidsrommet 1996-2001, sammenstilt med aksjeprisutviklingen, kommer de frem til at medieoppslag bare kunne forklare 3 prosent av kursutviklingen. Forklaringen mener de ligger i at aksjemarkedet allerede har absorbert informasjonen som finansmedia videreformidler. Aksjeprisen endres ikke på grunn av avisartikler som handler om stigende aksjepriser, sier Ray.

Funnene burde ikke overraske, og viser at finansjournalistenes daglige makt, i beste fall er puslete. Denne ubetydeligheten har i tillegg akselerert etter at internett overtok som den klart viktigste informasjonskilden for investorer flest. Artikler om kvartalspresentasjoner og notiser om nye kontrakter blas kjapt forbi av travle avislesere over et knekkebrød og en kopp espresso. Det er uansett gårsdagens nytt.

Hvorfor bry seg da? Hvorfor skal toppledelsen bruke av sin knappe tid, på en gruppe som har null å si for selskapets prestasjoner i aksjemarkedet?

Fordi premissene i spørsmålene er gale! Finansjournalister har muligens forsvinnende liten makt over selskapenes daglige liv, men sitter på veldig stor makt når de først blir lyttet til. Aker-saken fikk dimensjoner først etter at Ferncliff-analytiker Kjell Erik Eilertsen tok bladet fra munnen i Dagens Næringsliv. Eivind Reitens opsjoner fikk konsekvenser fordi Hydro-ledelsen undervurderte notesøkende journalisters makt i ferietiden. Undervurder aldri, aldri medias rolle!

Når man havner under medias lupe, er et godt forhold til pressen uvurderlig. Media blir ikke snillere av den grunn, men man blir behandlet med større rettferd. Journalister som skjønner selskapet og bransjen din, vil med stor sannsynlighet skrive mer presist og balansert. Lukkede selskaper, som i kvartal etter kvartal har blåst i offentligheten, får derimot garantert kjørt seg.

I tillegg hjelper media små og anonyme selskaper med lav likviditet til å bli hørt. Disse havner ofte i en ond sirkel, der volumet i aksjen er for lite til å få dekning av analytikerne, samtidig som de aldri får opp volumet uten dekning. For å skille seg ut av den grå og kjedelige massen er de nødt til å rope høyest for å bli sett.

Kvartalsfremleggelsen oppfattes av mange som et tyranni - der analytikere, og særlig finansjournalister, gis anledning til å legge seg opp i ting de åpenbart ikke skjønner. Se heller på det som en mulighet! En av de største fordelene ved å være børsnotert, er at man automatisk får fire gylne kommunikasjonsanledninger i året. Bruk kvartalspresentasjonen til å bygge relasjoner til de som bryr seg om selskapet, og til de som burde bry seg. Man vet aldri når man har bruk for dem. Lykke til med neste kvartalsrapportering!

Johan Ailo Kalstad