Geelmuyden.Kiese

TANKER

PONZI PÅ NORSK
07.05.2009

”Rundlurt i Ponzi-svindel” sto det i krigstyper på Finansavisens forside tirsdag 28. april. Røyken har for lengst lagt seg etter T5PC-skandalen, og vi trodde vi hadde lært. Så skjedde det altså igjen. Naive nordmenn loppet for flere hundre millioner kroner.

Lektor Per Sten Andersen og hans kone tok i 1996 initiativet til en aksjeklubb, TA-Invest, på Ski videregående skoles lærerværelse. Siden den gang har 300 medlemmer skutt inn nærmere 523 millioner kroner, i den tro at ekteparet kunne forvalte formuene bedre enn dem selv. Sannheten var en ganske annen.

De grådige initiativtakerne tappet aksjeklubben for verdier, og investerte alt i eiendom. Svært lite av den innskutte kapitalen skal ha vært investert i aksjer da Økokrim fattet mistanke, til tross for at medlemmene månedlig mottok positiv avkastningsrapport på TA-Invest sin voksende aksjeportefølje.

Svindel og ran fra private investorer er intet nytt fenomen. Finansavisen refererer i sin tittel til den italienske tjuvradden Charles Ponzi, som utvandret fra pastalandet til USA i 1903. Ponzi hadde angivelig funnet nøkkelen til rikdom gjennom å utnytte arbitrasjemuligheter relatert til forhåndsbetalt svarporto på internasjonal brevpost (i seg selv ganske finurlig).

Med denne geniale forretningsideen som utgangspunkt inviterte han Bostons befolkning til å investere i sitt selskap the Securities Exchange Company (typisk lurenavn). Han lovet investorene en dobling av investert beløp på 90 dager. Og folk bet på som abbor på en markklyse. I løpet av seks korte måneder hadde 40.000 lettlurte amerikanere investert 15 millioner 1920-dollar i Ponzis portoparodi. Det var imidlertid kun svindleren selv som ble mangemillionær.

Hvordan får de det til? Systemet er egentlig ganske enkelt. Investorene/ofrene overtales, gjennom personlige relasjoner eller regelrette vekkelsesmøter, til å investere i verdiløse aksjer. De enfoldige deltakerne i dette spillet blir således lovet jevnlige, økende, utbetalinger som en følge av at et eller annet produkt eller investering kaster av seg. Produktet eller investeringen er gjerne falsk og oppdiktet, i virkeligheten sikres utbetalingene gjennom at nye investorer kommer til. Lykken varer imidlertid ikke evig. Systemet faller sammen, og svindleren blir gjerne avslørt, av tre årsaker:

• Svindleren stikker av med pengene.
• Systemet begynner å vakle fordi strømmen av nye investorer avtar, og dermed reduserer størrelsen på utbetalingene til investorene, eventuelt faller helt bort.
• Systemet kommer i myndighetens søkelys når investorene ikke får innløst sine andeler.

Som Ponzi ble ekteparet fra Ski til slutt satt i politiets varetekt. Tilbake sitter angrende nordmenn og lurer på om de noen gang får tilbake pengene sine. Vi kan bare spørre oss, hvorfor skjer dette gang etter gang? Lærer vi aldri? Førstestatsadvokat i Økokrim, Arnt Angell, uttalte på forsiden av Dagbladet tirsdag at nordmenn er mest lettlurt i Europa. Vi lar oss til og med lure dobbelt så ofte som svensker og dansker. Er nordmenn litt enfoldige? Jeg mistenker André Bjerke for å ha tenkt spesielt på sine landsmenn da han skrev: Menneskene har nå en gang den svakhet at de bygger sine byer ved foten av vulkaner.

Håkon Mathias Rønning